Angstlidelser
Angst er en normal og naturlig følelse som alle opplever fra tid til annen som en reaksjon på stress eller usikre situasjoner. Den er kroppens respons på trusler og fare, og den kan hjelpe oss med å være oppmerksomme og forberedt på utfordringer. Angst kan variere i intensitet fra mild bekymring til mer alvorlige og overveldende følelser. Imidlertid kan angst bli problematisk når den blir overdreven, vedvarende og begynner å påvirke dagliglivet negativt. Dette kan føre til angstlidelser, som inkluderer tilstander som generalisert angstlidelse (GAD), panikklidelse, sosial angstlidelse og mange flere. Angstlidelser krever ofte behandling for å hjelpe en person med å håndtere og redusere symptomene.
Symptomer på angst kan variere fra person til person og avhenge av typen angstlidelse og intensiteten av angsten. De vanligste symptomene på angst inkluderer:
Følelse av intens frykt, nervøsitet eller uro.
Hjertebank og økt pulsfrekvens.
Pusteproblemer, som kortpustethet eller hyperventilering.
Skjelvinger eller muskelspenninger.
Svimmelhet eller svimmelhet.
Kvalme eller mageproblemer.
Tretthet eller følelse av svakhet.
Varmefølelse eller hetetokter.
Svettetokter eller klamme hender.
Tankekverning og vanskeligheter med å konsentrere seg.
Irritasjon og nervøsitet.
Søvnproblemer, inkludert søvnløshet.
I tillegg til disse fysiske symptomer, kan angst også manifestere seg med emosjonelle symptomer, inkludert konstant bekymring, frykt for det ukjente, og en følelse av at noe fælt kommer til å skje. Symptomene kan variere i intensitet, og noen personer opplever bare milde symptomer, mens andre kan oppleve alvorlige angstanfall. Det er viktig å merke seg at symptomer på angstlidelser kan påvirke livskvaliteten og daglig fungering, og derfor bør de tas på alvor når de oppstår.
Angst her hverken farlig eller uønsket. Snarere tvert i mot, er vi helt avhengig av angsten for å overleve. Men når angsten oppstår i situasjoner som er ufarlige eller innbilte er ikke angstresponsen lengre til hjelp. Angsten er konstruert til å være ubehagelig, slik at vi skal unngå det som er farlig. På samme måte mobiliserer angsten vår nå oss til å unngå det vi innbiller oss er farlig. På denne måten tar angsten kontroll over livene våre, og bidrar til at vi unngår ufarlige situasjoner som å være med andre, føle på vonde følelser, fly, tanken på å skulle bli syk, og lignende. Jo flere ganger vi unngår disse situasjonene, jo flere ganger bekreftes antakelsen om at det vi er redde for, faktisk er farlig. Dermed mister vi også viktige erfaringer som kan motbevise dette. Med andre ord bidrar unngåelse til at angsten opprettholdes.
De aller fleste vet at det de frykter er irrasjonelt og i utgangspunktet ufarlig, mens den delen av hjernen som genererer følelsene ikke gjør det. Dette korrigeres ved å få mange nok direkte erfaringer med at det fryktede objektet eller situasjonen faktisk er ufarlig, at man kan bevare kontroll og noen ganger til og med lære seg å like det man fryktet i utgangspunktet.
Det holder imidlertid ikke, som mange tror, å kun eksponere seg mange nok ganger, eller lenge nok nok for det man frykter. Hovedvekten av behandlingen ligger i -hvordan- man eksponerer seg for det man er redd for. For eksempel er det mange som har flyfobi som flyr ofte, men som fremdeles er svært redde for å fly. Årsaken til dette er at man for eksempel aldri flyr i dårlig vær, unngår å fly dersom kapteinen er yngre enn det man ønsker, unngår flytyper og flyselskap og lignende. Hjernen vil dermed miste viktig erfaring med å fly, som at flyet ikke styrter dersom piloten er yngre, været er dårligere, eller dersom man flyr propellfly eller utenlandske flyselskaper. Å fly blir dermed fremdeles utrygt, på tross av at man flyr flere ganger i uken.
I eksponeringsterapi er det vel så viktig å fjerne disse «sikkerhetsstrategiene» som det er å eksponere seg for det man er redd for.
Medisinsk behandling kan også gis ved enkelte tilfeller. Fordelen med de er at de fungerer raskt. Man skal imidlertid utvise forsiktighet knyttet til medisinering av angstlidelser. Medisinering gir sjeldent langvarige effekter, og når man stopper medisineringen vil ofte angsten komme tilbake. Medikamenter kan også gi ubehagelige bivirkninger, og enkelte er svært avhengighetsskapende. Medisinsk behandling er ikke førstevalg ved behandling av angstlidelser.